Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer
gjennom høstens visne løv?
Kan du miste dine venner
for din tanke og din tro,
og stå ensom når de brenner
fellesskapets trygge bro?
Kan du tilgi dem som smiler
skjevt når alt går deg imot,
og som skyter hånens piler
i din såre hjerterot?
Kan du glemme sorg og smerte
spott og urett, hån og svik,
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.
A C E E F# D E E
D E C C-A H H-C-H A
A (HØY) A-H A G# E E D-H-C
E A C H E G# G#-A
En blogg om min reise i poesiens og kunstens verden, om ord og bilder som beskriver sjelen, sinnet og følelsene. Om diktere og poeter, og selvfølgelig dikt som betyr mye for meg.
onsdag 28. desember 2011
fredag 23. desember 2011
Folkefrelsar
Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på kvi du soleîs koma må.
Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.
Utan synd han boren er. Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kann.
Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber.
Ned han fór til helheims land, upp fór til Guds høgre hand.
Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom, styrk oss i vår armodsdom.
Klårt di krubbe skina kann, ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.
Lov og takk, du Herre kjære, som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid!
Bernt Støylen
torsdag 15. desember 2011
Tørk bort mine tårer
Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.
Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.
Jacob Haugå
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.
Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.
Jacob Haugå
onsdag 14. desember 2011
tirsdag 13. desember 2011
fredag 2. desember 2011
Mitt første oppdrag !!
Jeg takker Norsk forening for slagrammede, lokalavdeling Elverum, for oppdraget med å skrive et dikt i anledning julebordet i morgen.
Jeg spurte om hvilken stil det skulle være på diktet, og fikk tilbakemelding om at jeg kunne skrive i en humoristisk tone. Det synes jeg var en utfordring, fordi jeg jo ikke ønsker å skrive noe som kan virke sårende på mennesker i en sånn livssituasjon. Her skal man holde tunga beint i munnen, for ikke å plumpe ut med plattheter, tenkte jeg.
Jeg håper og tror at jeg klarte å balansere dette rimelig greit, og ønsker oppleseren lykke til.
Klem fra Wenche.
PS: Diktet blir offentliggjort her rett over helgen.
Og en ting til, nå er det ikke bare ord og toner som presser på, men nå kommer det også bilder......mon tro om jeg griper penselen fatt en vakker dag.
Jeg spurte om hvilken stil det skulle være på diktet, og fikk tilbakemelding om at jeg kunne skrive i en humoristisk tone. Det synes jeg var en utfordring, fordi jeg jo ikke ønsker å skrive noe som kan virke sårende på mennesker i en sånn livssituasjon. Her skal man holde tunga beint i munnen, for ikke å plumpe ut med plattheter, tenkte jeg.
Jeg håper og tror at jeg klarte å balansere dette rimelig greit, og ønsker oppleseren lykke til.
Klem fra Wenche.
PS: Diktet blir offentliggjort her rett over helgen.
Og en ting til, nå er det ikke bare ord og toner som presser på, men nå kommer det også bilder......mon tro om jeg griper penselen fatt en vakker dag.
Hymne til Josef
Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.
Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.
Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?
Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?
Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.
Inger Hagerup
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.
Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.
Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?
Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?
Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.
Inger Hagerup
Du var vinden
Du var vinden
Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind!
Olav H. Hauge
Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind!
Olav H. Hauge
Abonner på:
Innlegg (Atom)