torsdag 15. desember 2011

Tørk bort mine tårer

Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.
Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.

Jacob Haugå


Åge Aleksandersen. Tro,Håp og Kjærlighet.

tirsdag 13. desember 2011

fredag 2. desember 2011

Mitt første oppdrag !!

Jeg takker Norsk forening for slagrammede, lokalavdeling Elverum, for oppdraget med å skrive et dikt i anledning julebordet i morgen.

Jeg spurte om hvilken stil det skulle være på diktet, og fikk tilbakemelding om at jeg kunne skrive i en humoristisk tone. Det synes jeg var en utfordring, fordi jeg jo ikke ønsker å skrive noe som kan virke sårende på mennesker i en sånn livssituasjon. Her skal man holde tunga beint i munnen, for ikke å plumpe ut med plattheter, tenkte jeg.

Jeg håper og tror at jeg klarte å balansere dette rimelig greit, og ønsker oppleseren lykke til.

Klem fra Wenche.

PS: Diktet blir offentliggjort her rett over helgen.

Og en ting til, nå er det ikke bare ord og toner som presser på, men nå kommer det også bilder......mon tro om jeg griper penselen fatt en vakker dag.

Hymne til Josef

Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

Inger Hagerup


Du var vinden

Du var vinden


Eg er ein båt

utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi eg skulde?

Kven spør etter leidi 

når ein har slik vind! 



Olav H. Hauge