Vårvise

De’r linnvær i skogen,
det pipler tå gren,
det varmer om hjarte
og tiner kring sten.
Kom inn-åt me’ jente,
no er du så pen. 

Der følgjer e vise
med vær og med vind:
Kom inn-åt me’ jente
med blømkjakan din.
Det smalar i isen,
det smelter og rinn.

Det blonker i vatten
og blinker i tårn.
En blåveis har vakne,
i barflekken står’n.
Kom inn-åt me’ jente,
for no er det vår’n.


Einar Skjæraasen

Du ska itte trø i graset - Einar Skjæraasen

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.

Mållaust liv har og ei mening

Du lyt sjå og tenke på.

På Guds jord, og i hass ’ hage

Er du sjøl et lite strå

Du skal itte røre reiret, 
reiret er ei lita seng

Over tynne bån brer erla

Ut sin vare, varme veng.

Pipet i den minste strupe,

Ska bli kvittring over eng.

Du ska itte sette snuru, 
når du si'r et haraspor.

Du skal sjå deg for å akte

Alt som flyg, og spring, og gror.

Du er sjøl en liten vek en,

Du treng sjøl en storebror.

Hymne

Himlen blåner for vårt øye, jorden grønnes for vår fot.
Bekken risler for vår tørste, korn og blomst og tre slår rot.
Fugler spiler sine vinger, barnet pludrer med sin mor.
Lovet være Han som skapte drømmen og det første ord.

Vinden har sin sti å vandre, bølgen har sin vei å gå,
vår og sommer, høst og vinter skifter i det minste strå,
gledens tid og sorgens time har sin bolig i hvert sinn.
Lovet være Han som åpnet første le og siste grind.

Lyset stiger, lyset faller over alle dunkle fjell.
Morgensol og aftenstjerne viser dag og varsler kveld.
Hjertet har sin lengsels høyde, hånden har sin gjernings fred.
Lovet være Han som er og ånder over tid og sted.

Einar Skjæraasen