Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
.
Ikke mot noe deal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
.
Ikke mot noe bud
som gjør det til utlending
i ditt eget legeme
.
Ikke mot noen drøm
du selv ikke har drømt…
.
Når var du tro?
.
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
.
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?.
.
Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
.
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
.
Nei.
.
Men når det som rørte ved deg gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
.
da var du tro!
.
(Andre Bjerke)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar