Eg veit om ei einsleg stjerne
eg kanskje kan kalla mi -
Ho skin over mørke vegar
og stengsler eg må forbi
Ho lyser på alt eg trudde
var vanskeleg å forstå -
Ho viser meg sidevegar
eg helst ikkje burde gå.
Om lagnaden ber meg finne
ein ny og ein ukjend veg
Så veit eg at denne stjerna
vil følgja meg - steg for steg
Men spør du om eg vil dele
av gledene som eg får
Vil svaret mitt bli at stjerna
ho er ikkje MI, men vår ♥
© rigmor navekvien
Jeg fornemmer en sårbarhet
en sjel i flammer
en lidenskapelig følsomhet
som rører ved mitt hjertekammer
Deri ligger din styrke
du våger å vise deg åpen
en egenskap det er verdt å dyrke
i søken etter lykke er det vårt beste våpen
Hjerter varmes der du er nær
mitt eget intet unntak
du utstråler et ekte livsbegjær
som evner å styrke den som er svak
Øynene dine er som to aftenstjerner
som loser villfarne skuter trygt i havn
og ditt ”Mona Lisa-smil” all min tvil fjerner
om sterke kjærlighetslengsler -og savn
Vidar Kolås-
