det pipler tå gren,
det varmer om hjarte
og tiner kring sten.
Kom inn-åt me’ jente,
no er du så pen.
Der følgjer e vise
med vær og med vind:
Kom inn-åt me’ jente
med blømkjakan din.
Det smalar i isen,
det smelter og rinn.
Det blonker i vatten
og blinker i tårn.
En blåveis har vakne,
i barflekken står’n.
Kom inn-åt me’ jente,
for no er det vår’n.
Einar Skjæraasen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar