søndag 30. januar 2011

Våre små søsken



Vi har en liten søster

vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.



De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.



Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.



Vi har vår eng og åker
vi har vårt kjøpmannskap,
og vi beregner livet
i vinning eller tap.



Det er lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.



Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå,
Må alle passasjerer
La all bagasje stå.



Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.



Og gleden er så deilig.
Men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.



Så la oss gi dem gleden
til de skal gå om bord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.

Inger Hagerup


lørdag 29. januar 2011

To be filled with light,
acknowledge what is dark.
Be an example to the world.
Allow the stream of Natural Goodness
to carry you back to the Infinite.

To be filled with honor,
be humble about your shortcomings.
Be empty as a valley.
Follow the flow of Natural Goodness,
to the Sea of Primal Simplicity.


torsdag 27. januar 2011

En hustavle


Et vakkert dikt om å virkelig leve hverdagslivet, ikke la noe passere som du kan glede deg over -

med dette ønsker jeg alle en fin fredag.


Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage


tirsdag 25. januar 2011

Hold sinnet ditt mjukt


Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
La det ikke stivne
av år og alder.

Smør det med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.

Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
(Hans Børli)


torsdag 13. januar 2011

Det finnes et land

Det finnes et land
bakom tårer
hvor de vakreste
blomster gror,
hvor solen for alltid lyser
og lykken og gleden
er stor.

Det finnes et land
bakom tårer
hvor drømmen og
framtiden bor,
hvor englene stille
vokter vår
lille søster og bror.

                     Ukjent forfatter


onsdag 12. januar 2011

Ser du stjernene, liten


Et veldig trist dikt om det å miste et barn, samtidig så vakkert skrevet......et dikt som framkaller tårer.....

Ser du stjernene, liten



Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du at vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er så stille her hjemme.
Takk for den tiden du var
for alt det vi aldri skal glemme.

Magdalene Langslet



tirsdag 11. januar 2011

Kvelden lister seg på tå.....

Kvelden lister seg på tå


Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat
Er så gode venner
Med en liten trett krabat
Som skal spise aftensmat
Med små melketenner

Og to røde lette sko
Setter vi på matten
Er så slitne begge to
Men nå skal de stå i ro
Hele hele natten

Natten kommer svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørke lille jord
Med en liten gutt ombord
I sin lille skjorte

Inger Hagerup


mandag 10. januar 2011

Så nådde vi bunnen, igjen får det oppad

Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,

Igjen går det fremad mot lys og mot sol.

I tåkegrå dager og regntunge netter

Skred mørket imot sin ytterste pol.


Og har vi enn knugende trengsler tilbake,

Isnen fra stormenes rungende røst,

Frysende dager da alt er et øde,

Så føler vi dog som en lidende trøst:


At dagene lenges, at rommet får farge,

At alt som nu sover i skogenes skjød

Kun venter på timen da fritt det skal spire

Og blusse med livets og skjønnhetens glød!


lørdag 8. januar 2011

As long as you love me

Poesikunst

Hej mitt vinterland

Snötäckt ligger nu ett land
Under månbelysta nätter
Frosten strör med givmild hand
Gnistrande kristaller över vida slätter

Hej, mitt vinterland, nu är jag här
Nu biter frosten i min kind ty kall är kvällen
Hej, mitt vinterland, se månen där
Den lyser kyligt trind på mörka himlapällen

Bjällrans klang nu friden stör
När vi genom skogen kör
Bofink uti granens topp
Förlåt att vi väckte dig opp

Hej, mitt vinterland, nu är jag här
På vinterholiday
Nu blinkar stugens ljus mot mig
I mitt vita vinterland

Hej, mitt vinterland, åh vilken kväll
Jag andas luften ren men fryser om min näsa
Hej, mitt vinterland, snart i min käll
Ska jag få sitta uti brasans sken och läsa

Lilla fåle raskt du går
Snart du lön för mödan får
Du får varmt i stallets vrå
Och havre att mumsa på

Hej, mitt vinterland, nu är jag här
På vinterholiday
Nu blinkar stugans ljus mot mig
I mitt vita vinterland
Amy Diamond
"Vinterland" av Youri Ivanov

torsdag 6. januar 2011

Våren

Våren
Edvard Grieg / Aasmund Olavsson Vinje
Enno ein Gong fekk eg Vetren å sjå
for Våren å røma
Heggen med Tre som der blomar var på,
eg atter såg bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen å sjå
frå Landet å fljota,
Snjoen å bråna og Fossen i Å
å fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong
fekk skoda med Blomar;
enno eg høyrde at Vårfuglen song
mot Sol og mot Sumar.
Eingong eg sjølv i den vårlege Eim,
som mettar mit Auga,
eingong eg der vil meg finna ein Heim
og symjande lauga.
Alt det, som Våren imøte meg bar
og Blomen, eg plukka,
Federnes Ånder eg trudde det var,
som dansa og sukka.
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar
i Våren ei Gåta;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar,
meg tyktes å gråta


mandag 3. januar 2011

Kirsebærtreet

Det stend eit tre i hagen
og sprikjer i vårkalde dagen
med skinande nysnjo-grein.
Det duskar mot stoveglaset
og drys over fjordgamle graset
blomane ein for ein.

Og det er kirsebærtreet
innafor hageleet
som blømar i tidleg vår.
Mot gråe kytjeveggen
luter det krokne leggen
og signar oss atter eit år.

Tusund angande blomar
brusar um tak og plomar;
heilagt og kvitt og stilt
skin det i døkke næter
og freden i tunet gjæter
-ei jartegn på vår og mildt.

Det speglar seg bljugt i strondi,
og minner um austerlondi,
um japanske hagar og dikt.
Det tøygjer toppen i tråe
mot alle snjofjell blåe
til vår i kulde vigt.

Olav H. Hauge, frå diktsamlinga Glør i oska (1946)

søndag 2. januar 2011

FOLLOW YOUR BLISS

If you do follow your bliss, you put yourself on a kind of track that has been there all the while waiting for you, and the life you ought to be living is the one you are living. When you can see that, you begin to meet people who are in the field of your bliss, and they open the doors to you. I say, follow your bliss and don't be afraid... and doors will open where you didn't know they were going to be. If you follow your bliss, doors will open for you that wouldn't have opened for anyone else. ~ Joseph Campbell