Nå trenger de seg på igjen tunge tanker som vil inn Nå må eg ut å gå igjen tjena regn og tjena vind, truå mi har trange kår, frykten så stor eg trenger deg så veien går te huset du bor Du og eg har en gammel drøm, en drøm som aldri dør Om me skal visa hela verden det kan bli bål av gamle glør og bålet skal varme og brenna og isen skal smelta ned, tru og håp skal me tenna for fred. Tok å dempe lyset nå, dagen er så dus Eg kjenne at e fryser nå må mama komma meg i hus Du blåse liv i ovnens glør og smile varmt mot meg. og truå mi så var så skjør, blir nøra opp av deg Du og eg har en gammel drøm en drøm som aldri dør Om me skal visa hela verden det kan bli bål av gamle glør og bålet skal varme og brenna og isen skal smelta ned, tru og håp skal me tenna for fred.
fredag 30. september 2011
Gammal drøm
lørdag 24. september 2011
The water is wide
The water is wide, I cannot get oer
Neither have I wings to fly
Give me a boat that can carry two
And both shall row, my love and I
A ship there is and she sails the sea
She's loaded deep as deep can be
But not so deep as the love I'm in
I know not if I sink or swim
I leaned my back against an oak
Thinking it was a trusty tree
But first it bent and then it broke
So did my love prove false to me
I reached my finger into some soft bush
Thinking the fairest flower to find
I pricked my finger to the bone
And left the fairest flower behind
Oh love be handsome and love be kind
Gay as a jewel when first it is new
But love grows old and waxes cold
And fades away like the morning dew
Must I go bound while you go free
Must I love a man who doesn't love me
Must I be born with so little art
As to love a man who'll break my heart
When cockle shells turn silver bells
Then will my love come back to me
When roses bloom in winter's gloom
Then will my love return to me
fredag 23. september 2011
Langt inn på vilde heii
Langt inn på ville heidi, i kalde ver og vind
der gjekk den ville sauen, visste ikkje ut hell inn.
Han gjekk og dreiv og sveiv der, åleine att og fram
og storm og uver rasa, og lite mat han fann.
Men hyrdingen han sakna den sau som burte var
og ut på leiting for han i fjell og berg og skard.
Tilsist so fann han sauen, forkomen trøytt og arm
og la den uppå herdi, med kjaerleik mild og varm.
Og no var sauen frelst ifrå kulde, naud, og natt
Og hyrdingen han gledde, fordi han fann han att
og kalla samman venner og gledde seg ilag
fordi den ville sauen ha' kome heim idag.
Ja eg var denne sauen som gjekk på ville veg
og Jesus var den hyrding(en) som leita etter meg.
Han frelste meg frå syndi og gav meg hjartefred
og difor vil eg lova han i tid og evighet.
I himlen vert og gleda når ein syndar vender um
frå denne ville vegen, som er så myrk og skum,
Høyr hyrdindrøysti kallar, kom heim frå ville veg.
So vert du frelst frå syndi, som ned i myrkret dreg.
http://www.youtube.com/watch?v=ETpNoIo_Bf0
der gjekk den ville sauen, visste ikkje ut hell inn.
Han gjekk og dreiv og sveiv der, åleine att og fram
og storm og uver rasa, og lite mat han fann.
Men hyrdingen han sakna den sau som burte var
og ut på leiting for han i fjell og berg og skard.
Tilsist so fann han sauen, forkomen trøytt og arm
og la den uppå herdi, med kjaerleik mild og varm.
Og no var sauen frelst ifrå kulde, naud, og natt
Og hyrdingen han gledde, fordi han fann han att
og kalla samman venner og gledde seg ilag
fordi den ville sauen ha' kome heim idag.
Ja eg var denne sauen som gjekk på ville veg
og Jesus var den hyrding(en) som leita etter meg.
Han frelste meg frå syndi og gav meg hjartefred
og difor vil eg lova han i tid og evighet.
I himlen vert og gleda når ein syndar vender um
frå denne ville vegen, som er så myrk og skum,
Høyr hyrdindrøysti kallar, kom heim frå ville veg.
So vert du frelst frå syndi, som ned i myrkret dreg.
http://www.youtube.com/watch?v=ETpNoIo_Bf0
Han tek ikkje glansen av livet
Han tek ikkje glansen av livet |
1. |
Han tek ikkje glansen av livet, |
den frelsar som kallar på deg. |
Først då kan for alvor du leva |
når han får deg fylgja på veg. |
2. |
Du høyrer dei dårande røyster, |
som lovar deg gullglim og glans. |
Men ingen legg lys over vegen, |
som Jesus og kjærleiken hans |
3. |
Han hjelper i brattaste bakkar, |
og stør deg når vegen blir smal. |
Han signar dei sollyse sletter, |
og lyser i dødsskuggens dal. |
4. |
Han fører deg frelst over fjorden, |
heilt fram til den himmelske strand. |
Når døden sin brottsjø du møter, |
vil Jesus dra båten i land. |
5. |
Han tek ikkje glansen av livet, |
han gyller din morgen og kveld. |
Og opnar ei dør til dei salar, |
der æveleg høgtid du held |
mandag 5. september 2011
1. Var inte rädd. Det finns ett hemligt tecken,
Ett namn som skyddar dig nu när du går.
Din ensamhet har stränder in mot ljuset.
Var inte rädd. I sanden finns det spår.
Ett namn som skyddar dig nu när du går.
Din ensamhet har stränder in mot ljuset.
Var inte rädd. I sanden finns det spår.
2. Han älskar dig, han väntar dig ikväll –
en kväll när du förstår hans hemlöshet
och hur han längtar efter dina steg:
från evighet har han stämt möte här.
en kväll när du förstår hans hemlöshet
och hur han längtar efter dina steg:
från evighet har han stämt möte här.
3. Var inte rädd. Det finns en mörklagd hamn,
du ser den inte nu, men färdas dit.
En dag skall du bekänna högt hans namn,
hans kärleks frid som ingenting begär.
du ser den inte nu, men färdas dit.
En dag skall du bekänna högt hans namn,
hans kärleks frid som ingenting begär.
4. Du är på väg. En dag blir natten vit.
En dag och stjärnor växer ur hans famn.
Var inte rädd. Det finns en mörklagd hamn,
du ser den inte nu, men färdas dit.
En dag och stjärnor växer ur hans famn.
Var inte rädd. Det finns en mörklagd hamn,
du ser den inte nu, men färdas dit.
Text: Y. Eggehorn 1972
Musik: L. Moberg 1974
Musik: L. Moberg 1974
lørdag 3. september 2011
Rett og vrangt - Einar Vaagan
Gråsten kan óg sprute gnister,
ura skinne klart som eld
om ho range stråla'n mister
og de rette slepper tel.
Det du aller mest forkynne,
det du minst har aktet på,
brått kan skifte liv og lynne
og ei anna mening få.
Rette verd tør ikke være
bare det som slik seg tér,
stundom må en omatt lære
når en alt i sanning ser.
Ikke vær for snar å sette
stempel du kan angre på.
Ikke tru det ene rette
før du ranga og får sjå.
Under lag av åsynt lyte
dyre malmen ofte brenn.
Harde hámen må en bryte
for å finne veg åt den.
fra diktsamlingen "Ved Stabbursgluggen", utgitt på Sollia forlag i 1986.
ura skinne klart som eld
om ho range stråla'n mister
og de rette slepper tel.
Det du aller mest forkynne,
det du minst har aktet på,
brått kan skifte liv og lynne
og ei anna mening få.
Rette verd tør ikke være
bare det som slik seg tér,
stundom må en omatt lære
når en alt i sanning ser.
Ikke vær for snar å sette
stempel du kan angre på.
Ikke tru det ene rette
før du ranga og får sjå.
Under lag av åsynt lyte
dyre malmen ofte brenn.
Harde hámen må en bryte
for å finne veg åt den.
fra diktsamlingen "Ved Stabbursgluggen", utgitt på Sollia forlag i 1986.
Abonner på:
Innlegg (Atom)