mandag 20. desember 2010

Julen

Julen

Hvert eneste år blir min sjel fylt av frykt.
Jeg kjenner dens store og skremmende skritt.
Den gir til de fleste en mengde med glede,
Mens jeg blir helt glemt, helt forlatt og alene.

Julen er navnet og vinter er tiden,
Den er det jeg frykter og av den jeg lider.
Jeg vil bare reise, langt vekk forsvinne,
Den tiden er smerten jeg må overvinne.

Jeg er ikke mer enn en fremmed i landet,
Den hellige natten alene jeg vandrer.
Stemningen gir ikke meg lenger glede,
Jeg er helt forlatt, helt glemt og alene.

Jeg lengter til alt jeg motvillig forlot,
Til stedet hvor ingen har meg noe imot.
Sorgen er stor, det er mer enn jeg klarer,
Lengselen hjem vil for livet mitt vare

Julianna Teslia 


1 kommentar:

  1. Det er ikke gitt at alle skal ha en gledelig jul.....Julen er ofte en tid hvor sorgen har like stor plass som gleden, og dette siktet synes jeg fortalte sterkt om akkurat det, og jeg må si at det berørte hjertet mitt på en helt spesiell måte.

    SvarSlett